Her er kommentarer jeg har skrevet på Facebook og hos nettaviser som svar på folk som er klimafornektere, mot elbiler, ikke liker sykler eller har en sterk trang til å si at de ikke er enige med MDG.
CO2 er viktig for planter: CO2 blir tatt opp av planter, men alle jordens planter klarer bare å ta til seg rundt 50% av CO2en i atmosfæren. Så nivået er langt høyere enn det som er naturlig.
Selv om CO2 brukes i fotosyntesen så er fotosyntesen basert på en naturlig balanse. Nå slippes det ut mer CO2 enn det naturen kan ta opp, som igjen fører til global oppvarming. Så det er ikke så enkelt som å si at mer CO2 gir mer plantevekst.
Klimaet er et resultat av sykliske sol-, luft- og havforhold: Menneskeskapte klimaendringer ER virkelige fakta, og og både klimaet, lufta og havforholdene blir påvirket av miljøforurensning som utslipp og søppel. Global oppvarming vil gi varmere hav som igjen kan endre havstrømmene (som golfstrømmen som bidrar til klimaet her i Norge), og lufta er mange steder på jorda direkte helseskadelig å puste inn. Alt henger sammen, og forskning viser at klimaet påvirkes mer av mennesker enn det som kan forklares som naturlige sykluser.
Jeg vil gjerne se en kilde på at IPCC har tatt feil, og at andelen CO2 i atmosfæren øker pga oppvarming. Hvor kommer i så fall karbonen i karbondioksid fra?
CO2 er en forbindelse mellom karbon og oksygen og kan dannes ved forbrenning av olje, gass og kull (som inneholder karbon). Før industrialiseringen var karbonkretsløpet i naturen i balanse, men siden 1800-tallet har konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren økt til et høyere nivå enn på flere hundre tusen år. CO2 er den klimagassen etter vanndamp som bidrar mest til drivhuseffekten, og dermed til oppvarming av jorda.
Mens det de siste 2 millioner år har tatt rundt 5000 år å varme opp jorda med 5 grader økte temperaturen på jorda med 0,7 grader i det forrige århundre alene, eller ti ganger raskere oppvarming enn det som har vært tidligere etter istider. Så oppvarmingen nå kan ikke forklares kun som en naturlig oppvarming. Her er en god illustrasjon: https://xkcd.com/1732/
Klimastreik indoktrinering av barn: Det er ikke noen indoktrinering, men sannheten at økosystemer kan dø ut om menneskeskapte klimaendringer fortsetter. Havene forsures, insekter holder på å dø over hele verden og været blir mer ekstremt. Verden vil nok ikke brått gå under, men om ikke noe blir gjort kan livsgrunnlaget for oss mennesker forsvinne. Så det handler absolutt om å redde verden så den fortsatt kan være beboelig. Geologisk sett vil nok verden fortsatt kunne eksistere som en livløs planet.
Det er like stor enighet blant forskere (97%) at utslipp av CO2 påvirker klimaet og at menneskeskapte klimaendringer eksisterer som for at røyking er helseskadelig. Alt det som skjer i naturen nå, som at polis smelter, amazonas brenner, dyr utryddes og det settes nye varmerekorder hvert år skjer ikke av seg selv, det er et resultat av menneskelig aktivitet. Hadde klimakrisa vært en løgn hadde man ikke hatt et klima som blir stadig verre, og der endringene er målbare og vitenskapelig bevist.
Klima som vi har i dag har ikke eksistert siden tidenes morgen. De siste en million årene har det enten vært istider eller mellomistider med klima tilsvarende det vi har hatt de siste årtusenene. De siste 20000 årene har det en lang periode vært en halv grad varmere enn gjennomsnittet 1960-1990, før klimaet stabiliserte seg på nivået vi har hatt fram til førindustriell tid. Nå er vi ifølge FNs siste klimarapport på vei mot 3 grader temperaturøkning i forhold til førindustriell tid, og de siste årene har vært de varmeste som har blitt målt noensinne. Det blir stadig mer ekstremvær, flom og tørke som skyldes menneskeskapte klimaendringer. Derfor er det viktig at oljeutvinning fases ut, så vi har en liten sjanse til å nå 2-gradersmålet. https://xkcd.com/1732/
Hvis det er Ivar Giæver du sikter til så er han en del av Heartland Institute, en organisasjon som lobbyerte for tobakksindustrien om at røyking ikke er skadelig og som har fått millioner i støtte fra oljeselskapet ExxonMobil. Det at han ikke tror på menneskeskapte klimaendringer gjør ikke at han har mer rett enn FNs klimapanel. 97% av alle forskere stiller seg bak FNs klimarapporter, og er enige om at mennesker påvirker klimaet. https://climate.nasa.gov/scientific-consensus/
Det er lurt å sjekke slike påstander først, og ikke tro alt man leser. Knapt en eneste av de 500 som signerte det brevet er klimaforskere, så påstandene de kommer med (som også er feil) har ingen troverdighet.
https://www.faktisk.no/artikler/l7n/innsikt-500-har-underskrevet-pa-at-det-ikke-er-klimakrise-dette-sier-klimaforskere-om-oppropet
https://climatefeedback.org/claimreview/letter-to-un-was-not-signed-by-500-experts-on-climate-science-breitbart/
Selv om CO2 brukes i fotosyntesen og er viktig for planter så er fotosyntesen basert på en naturlig balanse. Nå slippes det ut mer CO2 enn det naturen kan ta opp, som igjen fører til global oppvarming. Alle jordens planter og hav klarer bare å ta til seg rundt 50% av CO2en i atmosfæren. Nå er nivået langt høyere enn det som er naturlig, så det er ikke så enkelt som å si at mer CO2 gir mer plantevekst. Se på hvordan grafen på denne siden går rett opp, ser det naturlig ut? https://climate.nasa.gov/evidence/
Produksjon av Teslaer forurenser, kan ikke engang brukes til hytta og går på kullkraft: Nå bruker Teslas fabrikker solceller for å bruke minst mulig strøm under produksjonen, og de har også svært lite kobolt i batteriene sine. Både Tesla Model S og Model 3 har mulighet for takstativ, og Teslaer har lang rekkevidde og firehjulstrekk som gjør dem godt egnet for å dra på hyttetur. Det er en grunn til at stadig flere nå installerer ladestasjon på hytta. Jeg tror Tesla har langt bedre forutsetninger for å eksistere lenge enn bilmerker som ennå ikke har noen elbiler.
Når man ser på livsløpet for en elbil er det meste av utslippet den har under produksjon, men deretter er en elektrisk drivlinje i elbiler så mye mer effektiv enn en dieselmotor at selv en elbil som blir ladet kun med kullkraft er mer miljøvennlig enn en dieselbil. Med energimiksen vi har her i Norge vil en elbil slippe ut under en fjerdedel av utslippene til en dieselbil. https://www.tu.no/artikler/ny-rapport-selv-elbiler-pa-kullkraft-er-mer-klimavennlige-enn-dieselbiler-br/411386
Nei, elbiler forurenser mest under produksjon, men er deretter langt mer miljøvennlige enn dieselbiler gjennom bilens levetid, spesielt med energimiksen vi har her i Norge. Selv en elbil som kun går på kullkraft vil fortsatt være mer miljøvennlig på grunn av effektiviteten i en elektrisk drivlinje. https://www.faktisk.no/faktasjekker/XDR/elbiler-har-sma-om-noen-miljofordeler
Ikke gjennomførbart å elektrifisere all transport: Her er det snakk om personbiler, altså biler til privat bruk. Ettersom nordmenn i gjennomsnitt kjører under 40 km per dag vil alle elbiler i salg i dag kunne dekke det meste av folks daglige kjøring. For de andre kjøretøyene du nevner så finnes det allerede elektriske busser, tog, lastebiler, motorsykler og ferger og det jobbes med elfly for kortere distanser. Så realiteten er at elektrifisering er fullt mulig!
Tesla ikke entusiastbil: Jeg vil nå si at Tesla Model S eller X P100D eller Tesla model 3 Performance er entusiastbiler. De har en akselerasjon som gjør at de kjører fra selv superbiler, og Model 3 Performance har også en egen “track mode” for bruk på bane.
Nei, flere livsløpsanalyser av produksjon, bruk og gjenvinning av biler viser at en elbil har utjevnet utslippet fra produksjonen etter 6-18 måneder, avhengig av størrelsen på bilen og batteriet.
Jeg nevnte ingenting om at man må ha kjørt 40000 km på 18 måneder, men siden du drar det fram viser en studie fra USA basert på amerikanske kjørelengder og kraftmiks at utslippet er utjevnet på langt mindre enn 40000 km.
“Biler med store batteripakker, som Model S, utjevner karbonfotavtrykket sitt i løpet av 18 måneder eller 30.500 kilometer, mens de med mindre batteripakke kan utjevne avtrykket på et halvt år eller 7.800 kilometer.”
https://www.tu.no/artikler/sa-mye-renere-er-egentlig-en-elbil-enn-en-fossilbil/276185
De fleste som har elbil lader den om natta når det uansett er godt med kapasitet på strømnettet, så det er ingen grunn til at elbileiere skal betale mer for strømmen. Elbiler gir også en stor helsemessig gevinst i at de ikke bidrar til lokale utslipp som hvert år koster staten mye i helseutgifter. Ettersom det er politisk vedtatt at bensin- og dieselbiler skal fases ut er det nødvendig med insentiver for at flest mulig skal bytte ut bilen sin, og så vil selvsagt bompenger og avgifter på elbiler øke ettersom elbilandelen blir høy nok. I Oslo betaler allerede elbileiere bompenger, og alle elbileiere bidrar til felleskapet gjennom skatten de betaler.
Nei, MDG vil ikke fjerne alle bilene men gjøre det mulig å kjøre elbil i hele landet. Men i de store byene er det helt nødvendig at flere må over til å reise med kollektivtransport, sykkel eller gange, i tråd med de nasjonale nullvekstmålene. Selvsagt har transport kommet for å bli, men den må bli grønnere om Norge skal nå sine klimamål. https://www.mdg.no/samferdsel
Dagens biler er bygd for å vare lenge, selv om det er mye plast i dem. Jeg vil tro at de fleste av de første Teslaene som kom til Norge i 2013 forstatt er på veien og i god stand etter opp mot flere hundre tusen kilometer. Problemet kommer når de må repareres etter en ulykke og forsikringsselskapet heller velger å kondemnere bilen framfor å reparere den. Det kan like godt skje med en bil fra 70-tallet.
Siden elbiler har få bevegelige deler som krever vedlikehold bør en elbil kunne holde vel så lenge som en ny bensin eller dieselbil. Det å holde en forbrenningsbil i live i 40 år er ikke gratis det heller, på den tiden har du ha antakelig måttet bytte olje og andre væsker regelmessig, og kanskje også drivreimer, clutch, girkasse, eller til og med hele motoren. Flere Teslaer har nå kjørt over 600 000 km og har fortsatt over 80% batterikapasitet igjen.
Det viser seg et batteriene holder lenger enn resten av bilen, og kan gjerne ha 80% kapasitet igjen når de byttes ut. Og da kan de brukes videre til f.eks. strømlagring i batteribanker ved ladestasjoner for å avlaste strømnettet. Her er en kilde til deg: https://www.tv2.no/a/10043543
Hva regner du som “dagens biler”, eller biler uten elektronikk? Elektronisk styring av tennplugger og innsprøting av drivstoff på forbrenningsmotorer har vært i bruk i over 40 år, uten at bilene har sluttet å virke.
Det er svært mange biler på 10 år eller mer som fortsatt er i daglig bruk selv om de inneholder like mye elektronikk som nyere biler. Elektronikk gir ikke bilene kortere levetid, akkurat som en komfyr, vaskemaskin eller andre hvitevarer kjøpt i dag fint kan holde over 10 år. Til gjengjeld har dagens biler blitt langt sikrere mye på grunn av elektroniske systemer som begynner å bli påbudt i biler, som antiskrens, antispinn, blindsonevarsling, nødbremsassistent med mer. Det er også gjort flere studier på at elbiler er mer miljøvennlige enn forbrenningsbiler gjennom sin levetid.
Selv om nye biler har partikkelfilter og en katalysator som fjerner NOx fra utslippene ved hjelp av adblue så slipper de fortsatt ut CO2. Utslippstester gjøres inne i varme laboratorier, i vinterkulde med kalde motorer er utslippene fra biler langt høyere.
https://motor.no/diesel-nissan-opel/nye-dieselbiler-forurenser-mye-mer-enn-man-tror/118100
Hvis du skal refere til tall, så bruk i det minste korrekte tall eller kom med en kilde til tallet 1,66%. I følge SSB bidro personbiler med 4,3 av et totalt utlipp på 50,3 mill tonn CO2-ekvivalenter i 2019 eller en prosentandel på 8,5%, noe som gjør det til den tredje største utslippskilden. https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/klimagassn
Sykkelparkering i byen: Jeg synes man burde bygge om flere bilparkeringsplasser til sykkelparkering, gjerne med Cyclehoop-stativ siden de er gode å låse fast sykkelen i og er utformet til å passe inn på en bilparkering.
Forby sykler i Midtbyen: Hvordan skal man da samtidig nå målet om nullvekst i privatbiltrafikk, og få flest mulig over på kollektiv, gange og sykkel? Tenker du at alle skal gå eller reise kollektivt, eller skal alle kjøre bil inn i Midtbyen?
Lastesykkel er for dyrt: Men sykkelen er en engangsutgift, å eie en bil koster minst 10000 i året. En lastesykkel er ment som en erstatning for bil, og kan bli tjent inn på noen år om de fleste turene gjøres med sykkelen framfor bilen til for eksempel kjøring av barn til barnehage.
Sykkelvei i Fjordata, byen dør ut og kjøpesenter utenfor sentrum vinner: Sentrum vil ikke kunne konkurrere med de store kjøpesentrene utenfor byen, men så er det også en annen type butikker i sentrum enn for eksempel på Lade. Det vil nok for eksempel ikke komme en Obs, XXL eller Biltema i sentrum. Og det er fortsatt flere hundre parkeringsplasser i parkeringshus i eller rundt sentrum for de som ønsker å kjøre inn til byen. Jeg tenker at hvis man gjør sentrum til et attraktivt sted å være så vil folk også besøke butikkene, spisestedene og kulturtilbudet der.
Å begrense biltrafikken for de som ikke MÅ kjøre er nettopp å se lenger enn nesen rekker. Med færre biler blir det mere plass til de som faktisk må kjøre, som bevegelseshemmede, syke eller folk med helseplager. Et godt kollektivtilbud gjør også at mange som ikke har råd til bil eller som ikke kan få sertifikat lettere kan komme seg rundt.
Når jeg sammenlignet med Nederland så tenkte jeg på handlevaner til syklende og kjørende, ikke topografi. Men med elsykler og (el)lastesykler blir det stadig lettere å komme seg rundt, også til bydeler som Stavset. Man kommer overraskende langt på 15 eller 30 minutter, selv bruker jeg bare litt over 20 minutter fra Singsaker til jobb på Sverresborg på en vanlig (ikke el) sykkel.
Sykkelvei i Fjordgata 2: Sentrum vil ikke kunne konkurrere med de store kjøpesentrene utenfor byen, men så er det også en annen type butikker i sentrum enn for eksempel på Lade. Det vil nok for eksempel ikke komme en Obs, XXL eller Biltema i sentrum. Og det er fortsatt flere hundre parkeringsplasser i parkeringshus i eller rundt sentrum for de som ønsker å kjøre inn til byen. Jeg tenker at hvis man gjør sentrum til et attraktivt sted å være så vil folk også besøke butikkene, spisestedene og kulturtilbudet der.
Syklister er bare i kondomdress: Flertallet av syklister jeg ser til daglig her i Trondheim er ikke i “kondomdress”, men hverdagssyklister som sykler til eller fra jobb, skole eller studier. Og syklister kommer ikke i “hundre”, men som regel i 20-40 km/t i byen, så selv om det kan se raskt ut så sykler de fleste saktere enn folk kjører bil. Husk også at hvis flere sykler framfor å kjøre bil blir det bedre plass på veien til kollektivtrafikk og de som av ulike grunner må kjøre bil.
Sykkelfelt på utsiden av parkerte biler er ikke optimalt, og vi syklister er naturlig nok redde for bildører siden mange ikke sjekker blindsonen før de åpner bildøra eller kjører ut av parkeringsplassen. Jeg har flere ganger nesten blitt kjørt inn i av bilister som glemmer at de også har vikeplikt for syklister, så min erfaring er at bilister har dårligere respekt for syklister som kjørende og likestilte i trafikken enn motsatt.
I Danmark bygger de i større grad sykkelveier, som er en egen vei kun for syklister som er adskilt fra annen transport (i motsetning til sykkelfelt), mens her i Trondheim har vi mye delte gang- og sykkelveier som ikke er optimalt for raske syklister som da heller velger å sykle i kjørebanen. Når det kommer til trafikkregler er de vel for det meste like i Danmark som her.
Olav trygvasons gate: Gatemøbleringen står ikke “hist og pist midt i gata”. Er det ikke positivt at det blir flere sitteplasser, planter og sykkelfelt, framfor 4-felts vei tett forbi butikker? Jeg synes det er mye triveligere nå i Olav Trygvasons gate enn det var tidligere med mye trafikk i høy fart. Det er også vedtatt at utslipp i Trondheim Kommune skal kraftig ned, og da blir gående og kollektiv prioritert øverst, deretter syklister og privatbiler i tredje rekke.
For dyrt å kjøre inn til Midtbyen: Hva med å ikke dra inn til midtbyen med bil, men med kollektivtrafikk eller sykkel? Da forsvinner nesten alle ulempene du nevner, og du sparer penger på drivstoff, bompenger og parkering. Det vil også bidra til mindre kø for de som av ulike grunner virkelig har behov for bil.
I de store byene er det helt nødvendig at flere må over til å reise med kollektivtransport, sykkel eller gange, i tråd med de nasjonale vedtatte nullvekstmålene. I Oslo er det nå 7% som sykler, mens her i Trondheim er det en sykkelandel på 10%, med over 50 000 daglige sykkelturer i snitt. Da sier det seg selv at det er langt flere enn bare fanatikerne i 40-årene som sykler (i en by med litt over 200 000 innbyggere). Med elsykler og lastesykler er det nå enda lettere å sykle hele året, og også frakte barn til og fra barnehager med sykkel.
Det vil fortsatt være mulig å parkere i parkeringshus, som det finnes sju av i Midtbyen. De har til sammen 1640 plasser, mens det er cirka 980 parkeringsplasser for bil langs gate. Å bygge sykkelvei i Fjordgata vil kun redusere antall p-plasser med rundt 30-50. Stadig flere byer i Europa stenger store deler av sentrum for privatbiltrafikk, uten at alle butikkene går konkurs. En undersøkelse som kom i fjor viste at 75 prosent av de som besøker Midtbyen på fritiden, bruker kollektivtransport, sykkel eller gange som reisemåte.
Hvor ofte kjøper man en TV til at det er et problem å frakte den hjem? Jeg mener det er et konstruert problem at man ikke kan få med seg en sofa eller spisebord for åtte på en sykkel, for den sjeldne gangen man kjøper de største tingene man har i huset finnes det alternativer. Den ene gangen man kjøper en TV hvert femte år koster det nesten ingenting å få TV-en fraktet til nærmeste postkontor, og for et lite tillegg kan man også få den levert på døra hjemme. Jeg kan anbefale bilkollektiv, da kan man leie en liten bil til kortere turer eller en varebil når man skal flytte møbler eller hvitevarer.
Jeg mener man ikke skal måtte akseptere masse biltrafikk med støyen og forurensningen det medfører i en by. En by i dag bør ha god luft og lite støy. Det er fullt mulig å kjøre mindre bil i en hovedstad, i København reiser 62% til jobb eller skole med sykkel.
Hurtigtog: Hurtigtog hadde vært supert, og helst over hele landet!
Jeg synes fortsatt det er trist at bruken av krengetoget “signatur” som er bygget på samme plattform som Flytoget ikke ble utviklet videre, de kunne jo kjøre Trondheim-Oslo på 5:30 allerede i 1999. Nå har Flytoget kjøpt nye tog, mens NSB fortsatt kjører med en av de laveste gjennomsnittshastighetene for tog i Europa.
Trondheim S upraktisk stasjon: I tillegg til å bli mer komfortabelt bør det også gå raskere å ta tog mellom de store byene. Norge er et av landene i Europa med lavest gjennomsnittshastighet på langdistanse-tog. Men det vil kreve store investeringer, som dobbeltspor hele veien eller egne hurtigtogtraseer.
Jeg tror for eksempel at langt flere hadde tatt tog mellom Trondheim og Oslo om turen hadde tatt under 5 timer. Når man regner med sikkerhetskontroll, venting ved gate og reise til/fra flyplassene kommer man fort opp i minst 3 timer for å reise med fly til Oslo. Om toget i tillegg hadde vært mer komfortabelt og med godt nett hele veien så man kunne utnyttet tiden til arbeid tror jeg det virkelig kunne blitt populært å ta toget.
Fornybar energi, havvind, batterier, hydrogen, bygging av spesialskip, elbillading og drift av digitale kraftsystemer kan bli lønnsomme næringer for Norge, ifølge en rekke store norske selskaper.
Utviklingen går i rasende fart, både på elbiler, ladere og teknologien i bilene (som batterier). Det tok for eksempel helt fra 1999 til 2016 å bruke opp nummerserien til EL-bilskiltene (89 999 skilt), mens man de siste fem årene har brukt opp skiltseriene EK, EV og snart også EB. Det sier litt om hvor populære elbiler har blitt de siste årene. Vet ikke helt hva du mener med brukbare løsninger, men det finnes eller vil komme snart elbiler som passer for alle.
Flere økonomer mener nå at vi kan få høyere økonomisk vekst i grønne næringer enn i fossile næringer. Jeg vil anbefale deg å se på dette foredraget av en kjent norsk økonom. https://www.facebook.com/167120020864487/videos/180553567017990
Det er flere arbeidsplasser knyttet til vindenergi enn kun produksjonen av delene, turbinene må også installeres og driftes. Det er arbeidsplasser innen entreprenører og anleggsbransjen for frakt og installasjon av vindturbinen, i servicebransjen der disse arbeiderne bor og spiser, arbeidsplasser innen drift og vedlikehold og i strømselskapene som eier turbinene. Deretter kommer underleverandører som drift av strømnettet, de som gjør vedlikehold på anleggsmaskinene osv. Har ikke oversikt over nøyaktig hvor mange, men norsk vindkraftindustri gir til sammen jobb til flere tusen.
Det meste av inntektene vi får fra oljefondet nå er ikke fra oljen, men fra forvaltning og avkastning av fondet. SSB har også regnet på at en utfasing av oljevirksomheten vil få lite konsekvenser for den norske økonomien. Det stemmer heller ikke at vi har verdens reneste oljeproduksjon, det meste av utslippene fra olje og gass kommer uansett fra forbrenningen av den og ikke fra utvinningen.
https://www.dn.no/norge-har-ikke-verdens-reneste-oljeproduksjon/1-1-1764923
Så fordi de andre ikke gjør noe så er det heller ikke noe vits i at vi gjør noe? Som et av verdens rikeste land og en stor oljeprodusent mener jeg at det er vår plikt å gjøre det vi kan og være et forbilde for resten av verden. Det er allerede flere land som ser til Oslo for inspirasjon fordi de gjør mange gode tiltak. Til å ha få innbyggere forurenser vi over dobbelt så mye per innbygger som resten av verden. Norge slapp i 2019 ut 7,9 tonn CO2 per innbygger, mens det globale gjennomsnittet var på 4,7 tonn. India, der utslippene har økt betydelig det siste tiåret, slipper fortsatt “bare” ut 1,9 tonn per innbygger.
Vi hadd ikke vært det fattigste landet i Europa uten oljen. Vi begynte ikke å tjene penger på oljen før i 1971, og før det hadde vi en velstand og økonomi som var jevnt med våre naboland. De har også klart seg fint, uten oljerikdom, og både Finland og Danmark rangerer blant de beste landene i verden å bo i. Det stemmer heller ikke lenger at oljefondet kun er skapt av olje. Det stemte nok i starten, men nå gir avkastning og forvaltning av fondet mer inntekt enn det oljen gir.
Trenger olje for å betale for hurtigtog, oljen er grunnen til at du får lønn: Oljen ble ikke funnet før i 1969, og vi fikk til å bygge store prosjekter også før vi fant oljen, slik som Dovrebanen og Bergensbanen. Det er klart at oljen har bidratt mye til velstanden vi har i dag, men alt i Norge er ikke betalt av oljen. Det har bodd folk her i landet i over 10000 år, og bare de 50 siste årene har vi utvunnet olje.
Nå overdriver du, MDG er et parti som har politikk for alle, ikke bare kvinner under 30. Tilskudd til sykkel i Oslo er bestemt av byrådet, ikke kun av MDG. De er heller ikke kun for de unge, alle kan søke om tilskudd uansett alder. Tiltak som får flere til å sykle er faktisk noe samfunnet tjener mer på enn det koster, gjennom reduserte helsekostnader pga luftforurensning, redusert slitasje på veier og bedre flyt i trafikken. Så skattepenger som brukes på sykkeltiltak sparer staten for store utgifter som heller kan brukes på eldreomsorg og skole.
Med færre biler blir det mere plass til de som faktisk må kjøre, som bevegelseshemmede, syke eller folk med helseplager. Og nei, MDG vil ikke fjerne alle bilene, men i de store byene er det helt nødvendig at flere må over til å reise med kollektivtransport, sykkel eller gange, i tråd med de nasjonale nullvekstmålene.
Uredelig å stoppe med olje: Jeg har vanskelig med å se hva du mener er uredelig med noe av det MDG har skrevet. Klimaflyktninger og mer ekstremvær er allerede en realitet, og uten drastiske endringer vil det bare bli verre. Men det er ikke dermed sagt at vi må gi opp vår samfunnsform. Som artikkelen sier kan omstillingen være mer lønnsomme og gi flere arbeidsplasser. F.eks. gir vind- og solkraft langt flere arbeidsplasser enn kullkraft. Med forskningen og den teknologiske utviklingen som foregår innen batteriteknologi kan det bli mulig å reise med både båt og fly som går på strøm.
Tap av natur og økosystemer henger tett sammen med klimaendringer, og er også avhengig av et godt klima. For eksempel gir global oppvarming surere hav slik at koraller og annet liv i havet dør ut, tørke bidrar til flere skogbranner, nedbør og flom kan forårsake flere ras og bidra til tap av habitat for dyr. De siste årene har det vært flere skogbranner og mer orkaner på jorda, og det henger sammen med klimaendringer. MDG er vel det partiet som bryr seg mest om naturen og dyrene, men som alle andre partier har også MDG mange områder i sin politikk. https://www.mdg.no/natur_og_dyr
Havvind er ulønnsomt: Hywind-prosjektet utenfor Skottland leverer strøm til 20000 husstander, og jeg regner med at Equinor har regnet på lønnsomheten når de ønsker å bygge ut mer havvind. Turbinene blir også stadig billigere, som igjen gjør utbygging mer lønnsomt.
Hva med vindmøller til havs? Equinors Hywind-vindpark har vist at flytende vindmøller er mulig, og nå fins det offshore vindmøller som kan levere helt opp til 12MW for én vindmølle.
Offshore vindparker er i sterk vekst, og nye vindmøller som kommer kan produsere opp til 12 MW eller strøm til 16000 personer med én vindmølle. Norge med sin kompetanse innen offshore installasjoner har muligheten til å skape mange arbeidsplasser hvis vi satser mer på vindparker til sjøs. Equinor er allerede inne i havvind med vindparken Hywind utenfor Skottland.
Hidden content
All plast er laget av olje: Det er fullt mulig å lage plantebasert plast, og hemp brukes allerede i komposittpaneler av mange bilmerker. https://en.wikipedia.org/wiki/Bioplastic
Det er fullt mulig å lage plastprodukter som ikke er oljebaserte, f.eks. bioplast av hvete eller stivelse, eller polyetylen laget av bioetanol fra sukkerrør. Hampfiber brukes også i komposittpaneler av mange bilmerker.
Protest mot MDG ved å ikke kildesortere: Av nysgjerrighet, hva er det som er kommunistisk med MDG?
Hvis det er kildesortering der du bor kan man faktisk få bot for feilsortering ettersom det skaper ekstraarbeid for renovasjonsselskapet, men det gjør vel ingenting så lenge det er gjort i protest.
Klimakrisen er ønsket av folk som tjener penger på den: Da vil jeg gjerne vite hva som er fiktivt ved den og hvem som ønsker krisen og konsekvensene av den: mer smeltende isbreer og havis, mer ekstremvær, stadig flere som må flykte pga naturkatastrofer eller tap av artsmangfold og økosystemer. Mener du virkelig at det er ønsket å utslette grunnlaget for liv på jorda?